Optisk kommunikasjon
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Optisk kommunikasjon er en form for telekommunikasjon som bruker visuelle signaler eller lys som transmisjonsmediun.
De enkleste formene for optisk eller visuell kommunikasjon er metoder for å sende meldinger over avstand ved hjelp av signaler som er synlige for øyet, for eksempel vardebrenning og semaforflagging. Et moderne optisk kommunikasjonssystem består av en transmitter som koder en melding til et optisk signal, en radiokanal som bærer signalet til sin destinasjon, og en mottaker som gjengir meldingen fra det mottatte optiske signalet. Ved hjelp av fiberoptikk kan en sende signalene som lys istedenfor strøm i tradisjonell elektronikk.
Historikk
[rediger | rediger kilde]Gammeldags optisk telegrafi kan omfatte:
- Røyk- og ildsignaler (bauner og varder)
- Optisk telegraf: Chappetelegraf (klaffetelegraf), luketelegraf, lystelegraf
- Semafor (flagg)
Nyere optisk kommunikasjon kan omfatte:
- Fiberoptikk, system der laserlys ledes igjennom en fiberoptisk kabel
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Optical communication – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.